BJARNE SŒLTOFT — Jazznytt 24 Mar 2014

Står man i plattebutikken med adgang till innsiden av coveret, forstår man at en trio med Pierre-Antoine Badaroux (as), Joel Grip (b) og Antonin Gerbal (dr) spiller sentrale temaer fra bebop-epokens hovedkatalog. Men lutter man til skiven, hører man en freejazz trio, som har nærmest “smugkikket” i en gammel bebop-file og skyndet seg å viske ut alle spor etter gjerningen. Parker, Monk, Powell og Gillespie er hovednavnene som får sine gamle førti-femtitalls-låter vristet og vridd, speilet og speedet, kombinert og dekomponert.
Og man spør seg umiddelbart om det bærer mening med seg: Hvis de allikevel ikke vil ” spille over” låtenen med perioder og harmonier, hva er så vitsen?
Jo! – skjønner man etter hvert: temaene ligger under. Uansett hvor vilt og vrient det tidvis kan lyde, er motivene i vekslende hørbarhet til stede og danner avgjørende bakgrunn for improvisasjonene.
Motivisk/tematisk improvisasjon utført av tre instrumentalt og musikalskt velrustede, yngre, freeform musikere, som alle er meg ukjente. Franske Badaroux spiller gnistrende, fantasirikt og fyrig med en toneletthet som gir teknisk stor bevegilighet og masser av flageoletter og flutters. Og svenske Joel Grip, sammen med franske Gerbal, er overalt livfulle og lystne på løyene med en tilsvarende instrumentell letthet som Badaroux. Selv i den ektstremt overspeedede versjon av “Donna Lee” makter de å holde tempoet og koken.
Om trioens faste instrumentering kan oppleves som ensforming, er det til gjengjeld god variasjon i tilgangen til stoffet. Et Monk-medley inviterer til abrupt solospill. Parkers signalaktige “Constellation” blir nesten “straight ahead” strømmende postbop, mens hans “Mohawk” oppløses til det nesten ugjenkjennelige i en langsom luftig lydpuffing. “Bebop” blir en lydhør stopptime-preget “trialog”, og Powells “Parisian Thouroughfare” flettes med Monks “Four in One” til et komplekst kollektivt lydflimmer.
– Nej! – Dette er ingenlunde kjedelig. Det er livfullt, morsomt og overraskende i tur og uorden. Og tenk at de gamle bop-temaer så likefrem blir rehabilitert og kan innta lagerplass i samtidsmusikkens fil-katalog – endog med uendret etikett: “Bebop”. Borde kansje hete “free-bop”!

Pin on PinterestShare on TumblrShare on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+